Jeg er patetisk,jeg liker det men det er ikkeno moro^^
JEG ELSKER FRIDA, FRIDA ERMIN PUS <33<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3
<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3
19.12.09
17.12.09
Don't tell me you're sorry, cause you're not
Jeg begynner å bli virkelig lei av disse unike egenskapene jeg har.
Hvorfor skal akkurat jeg alltid klare å stenge ting i meg, istede for å faktisk vise litt følelser når alt går til helvette ? Det er jo ingen som vet hvordan jeg egentlig har det, noengang. For egentlig har jeg bare lyst til å legge meg ned å dø. Dø av sult, dø av ett eller annet.
Jeg er så lei av å være i denne kompliserte familien, som alltid har gjort meg selv et rein hælvette å leve med.
Det virker som jeg har to personligheter nå. En som nesten ikke eksisterer mer, og en som alltid er framme. En som aldri er lykkelig, aldri er virkelig glad. En som sitter med så mange følelser inne i seg at det snart er nok. En som kan finne på å gjøre noe dumt, som ikke er redd for å gjøre noe drastisk. Men den personen er virkelig ikke meg, det er som en annen har tatt over sinnet mitt, sjelen min.
Samtidig har jeg litt av "meg" der også. Den meg som ikke vil bry andre, den som alt er galt med. Den uten selvtillitt, den som spiser meg innvendig. Den som gjør at alt er galt med meg, den siden va meg ssom tvinger meg til å tro at jeg ikke er noenting. Den som styrer meg, som forvrenger hva jeg ser i speilet. Den som får meg til å la være å spise, den som gjør meg sliten av alt.
Det er selvfølgelig DEN delen som er igjenn av meg, fordi den har alltid vært en så stor del av meg, alltid.
Fordi jeg har blitt skuffa, blitt såra, blitt forlatt gang etter gang. Det har blitt en del av livet mitt, jeg er så vant til det. Men likevell klarer jeg ikke å takle det riktig. Ikke nå.
Redd meg fra meg selv.
Hvorfor skal akkurat jeg alltid klare å stenge ting i meg, istede for å faktisk vise litt følelser når alt går til helvette ? Det er jo ingen som vet hvordan jeg egentlig har det, noengang. For egentlig har jeg bare lyst til å legge meg ned å dø. Dø av sult, dø av ett eller annet.
Jeg er så lei av å være i denne kompliserte familien, som alltid har gjort meg selv et rein hælvette å leve med.
Det virker som jeg har to personligheter nå. En som nesten ikke eksisterer mer, og en som alltid er framme. En som aldri er lykkelig, aldri er virkelig glad. En som sitter med så mange følelser inne i seg at det snart er nok. En som kan finne på å gjøre noe dumt, som ikke er redd for å gjøre noe drastisk. Men den personen er virkelig ikke meg, det er som en annen har tatt over sinnet mitt, sjelen min.
Samtidig har jeg litt av "meg" der også. Den meg som ikke vil bry andre, den som alt er galt med. Den uten selvtillitt, den som spiser meg innvendig. Den som gjør at alt er galt med meg, den siden va meg ssom tvinger meg til å tro at jeg ikke er noenting. Den som styrer meg, som forvrenger hva jeg ser i speilet. Den som får meg til å la være å spise, den som gjør meg sliten av alt.
Det er selvfølgelig DEN delen som er igjenn av meg, fordi den har alltid vært en så stor del av meg, alltid.
Fordi jeg har blitt skuffa, blitt såra, blitt forlatt gang etter gang. Det har blitt en del av livet mitt, jeg er så vant til det. Men likevell klarer jeg ikke å takle det riktig. Ikke nå.
Redd meg fra meg selv.
11.12.09
Naturfag.
Jeg har dumme mennesker i klassen.(Nevner ingen navn.)
Ida, som sitter ved min venstre side, spiller Pokemoon.
Marthe, som sitter til høyre, er på youtube.
Lærereren(OKEY!) min er care.
Jeg har fått meg dislikeknapp på Face, firefox <3
Vi fikk masse frukt og kosetime av engelsk/kontaktlæreren vår.
Idag skal jeg i bursdag.
Imorra skal jeg i bursdag.
Før jeg skal i bursdag imorra, skal jeg i en stall.
Det blir kos.
Jeg har møtt Glenn igjen idag.
Jeg skal sitte på med han til Haugarock den 18. desember.
Den 18. desember.
Hadde ikke værden vært så forbanna teit, kunne jeg feira ett år med verdens beste person.
Det kan jeg ikke nå. Ikke fordi han ikke er verdens beste person, for det er han. Men fordi vi ikke er et par noe mer.
Og jeg er knust. Men det er det ingen som ser.
Jeg lar ingen se det.
Ingen.
Det er det eneste jeg har igjen.
Det er mitt.
Ida, som sitter ved min venstre side, spiller Pokemoon.
Marthe, som sitter til høyre, er på youtube.
Lærereren(OKEY!) min er care.
Jeg har fått meg dislikeknapp på Face, firefox <3
Vi fikk masse frukt og kosetime av engelsk/kontaktlæreren vår.
Idag skal jeg i bursdag.
Imorra skal jeg i bursdag.
Før jeg skal i bursdag imorra, skal jeg i en stall.
Det blir kos.
Jeg har møtt Glenn igjen idag.
Jeg skal sitte på med han til Haugarock den 18. desember.
Den 18. desember.
Hadde ikke værden vært så forbanna teit, kunne jeg feira ett år med verdens beste person.
Det kan jeg ikke nå. Ikke fordi han ikke er verdens beste person, for det er han. Men fordi vi ikke er et par noe mer.
Og jeg er knust. Men det er det ingen som ser.
Jeg lar ingen se det.
Ingen.
Det er det eneste jeg har igjen.
Det er mitt.
6.12.09
Christmas ?
Jeg kjenner jula tar på. Som vanlig.
Det er altfor mye som skjer i jula, alltid!
Men, sånn er livet ?
Julekonsert med musikklinja (onsdag 9. desember, forresten)
Komkom, pengene går til musikklinja, liksooom!
Hele tirsdagen er dedikert til øvelse i kjærka, det blir jo kos :)
Korps-drit. Jeg nekter å spille på Meny i år, det høres jo bare jævlig ut, uansett.
Hva med å tjene penger på det, BERG SKOLEKORPS ?
Tenkt på det, kanskje?
Jeg har jo begynt å ta pianotimer på K1, det er skøy! Joda, får aldri øvd på NOEN pianolekser, uansett.
Masse lekser, framføringer, prøver og shit.
Jeg har feks. spanskprøve imorra! Det er (y)! NEI!
Jeg er max forvirra ?
JEG ORKER IKKE JUL I ÅR!
*<:) <-- se, den har nisselue :D
Det er altfor mye som skjer i jula, alltid!
Men, sånn er livet ?
Julekonsert med musikklinja (onsdag 9. desember, forresten)
Komkom, pengene går til musikklinja, liksooom!
Hele tirsdagen er dedikert til øvelse i kjærka, det blir jo kos :)
Korps-drit. Jeg nekter å spille på Meny i år, det høres jo bare jævlig ut, uansett.
Hva med å tjene penger på det, BERG SKOLEKORPS ?
Tenkt på det, kanskje?
Jeg har jo begynt å ta pianotimer på K1, det er skøy! Joda, får aldri øvd på NOEN pianolekser, uansett.
Masse lekser, framføringer, prøver og shit.
Jeg har feks. spanskprøve imorra! Det er (y)! NEI!
Jeg er max forvirra ?
JEG ORKER IKKE JUL I ÅR!
*<:) <-- se, den har nisselue :D
5.12.09
3.12.09
I won't give up
I won't break down
Sooner than it seemslife turns around
I will be strong
Even if it all goes wrong
When I'm standing in the dark I'll stillbelieve
Someone's watching over me
I won't break down
Sooner than it seems
I will be strong
Even if it all goes wrong
When I'm standing in the dark I'll still
Someone's watching over me
Bare for å konstatere hvor god jeg har blitt til å holde maska når alt er fucked.
random..
Hadde jeg vært kristen hadde jeg følt meg som en piñata.
Sånn type at Gud straffa meg for noe jeg har gjort engang.
Men jeg er ikke kristen, så alt er bare jævli' rundt meg av natur.
Det er godt å vite. At det faktisk er noe jeg kan stole på.
Er det noe man kan stole på, så er det døde mennesker.
Dead men tell no tails.
Det er godt å vite.
Michael Bublè sang akkurat til meg at jeg er ingen.
Det er jo kos... ?
You're nobody till somebody loves you.
Takk <3
-.-'
JEg vet igrunn ikke om jeg har noe mer random å skrive.
Altså, jeghar jo masse å skrive, men det er så forbanna komplisert,
at det tar jeg på skola i morra tenkte jeg.
Nå skal jeg slappa av litt på soffæn!
Sånn type at Gud straffa meg for noe jeg har gjort engang.
Men jeg er ikke kristen, så alt er bare jævli' rundt meg av natur.
Det er godt å vite. At det faktisk er noe jeg kan stole på.
Er det noe man kan stole på, så er det døde mennesker.
Dead men tell no tails.
Det er godt å vite.
Michael Bublè sang akkurat til meg at jeg er ingen.
Det er jo kos... ?
You're nobody till somebody loves you.
Takk <3
-.-'
JEg vet igrunn ikke om jeg har noe mer random å skrive.
Altså, jeghar jo masse å skrive, men det er så forbanna komplisert,
at det tar jeg på skola i morra tenkte jeg.
Nå skal jeg slappa av litt på soffæn!
2.12.09
Det er snart jul. Jul, ja.
Hvor mange stusselige juletider har jeg ikke vært borti nå ?
Jo, det er det ikke få av, skal jeg fortelle deg.. (dere, om det er flertall av folk som leser bloggen min..Eventuelt så forteller jeg det til meg selv.. Det er jo også koslig!)
Så da er vi opp for en til. Enda en stusselig jul. Wohu.
Jeg trodde jeg kaskje, for en gangs skyld, kunne feire jul med noen jeg faktisk VIL være sammen med på denne høytidsdagen, men neida, selvfølgelig. Det skal jo bare gå til hælvette. Yey.
Joda, så jula blir fin i år også.
FUCKINGS -*partyhatt*.
Hvor mange stusselige juletider har jeg ikke vært borti nå ?
Jo, det er det ikke få av, skal jeg fortelle deg.. (dere, om det er flertall av folk som leser bloggen min..Eventuelt så forteller jeg det til meg selv.. Det er jo også koslig!)
Så da er vi opp for en til. Enda en stusselig jul. Wohu.
Jeg trodde jeg kaskje, for en gangs skyld, kunne feire jul med noen jeg faktisk VIL være sammen med på denne høytidsdagen, men neida, selvfølgelig. Det skal jo bare gå til hælvette. Yey.
Joda, så jula blir fin i år også.
FUCKINGS -*partyhatt*.
30.11.09
Yo
Hei,jeg heter Marthe og jeg lider av sosial angst, pappa'n min skal gjennom en lungetransplantasjon, jeg har akkurat blitt kasta ut av et forhold som varte ca.ett år og jeg pleier å glemme å spise.
Jeg såver dårlig.
Jeg har detikkebra.
*partyhatt*
Jeg veier 46 kilo -.-'
Jeg såver dårlig.
Jeg har detikkebra.
*partyhatt*
Jeg veier 46 kilo -.-'
29.11.09
save me.
Jeg lever i en tåke for tia.
Og det er IKKE sundt. Jeg kommer meg heller ikke ut av den.
En gang snart, kommer jeg til å bare forsvinne hvis denne tåka ikke forsvinner.
Jeg er nede på 46 kg.
Hvor teit er ikke det ?
Jeg glemmer nemlig å spise. Ikke gjør jeg det med vilje heller.
Så når jeg husker å spise;
Så har jeg det problemet at jeg kan ikke spise mye, for da blir jeg dårlig og får veldig vondt.
Bra, veldig bra, Marthe.
Ikke føler jeg for å spise heller.
for tia er det å spise en unødvendig ting, som jeg ikke trenger.
Spesielt siden jeg aldri er helt sulten noe mer heller. Og siden jeg ikke er sulten, så glemmer jeg det.
For det er ingenting som minner meg på at jeg er sulten. Ikke at det var det før heller, men da levde jeg ikke i en tåke.
Faan heller, hvordan kan du klare å stå i veien for meg ?
Jeg som akkurat begynte å bli godt vant til at du var så langt unna.
Ting begynte å bli bedre. Jeg brukte vetle som mongopratebarn. Jeg tenkte på deg, og ble glad.
Nå er alt bare føkka.
TO WRITE LOVE ON HER ARMS.
Og det er IKKE sundt. Jeg kommer meg heller ikke ut av den.
En gang snart, kommer jeg til å bare forsvinne hvis denne tåka ikke forsvinner.
Jeg er nede på 46 kg.
Hvor teit er ikke det ?
Jeg glemmer nemlig å spise. Ikke gjør jeg det med vilje heller.
Så når jeg husker å spise;
Så har jeg det problemet at jeg kan ikke spise mye, for da blir jeg dårlig og får veldig vondt.
Bra, veldig bra, Marthe.
Ikke føler jeg for å spise heller.
for tia er det å spise en unødvendig ting, som jeg ikke trenger.
Spesielt siden jeg aldri er helt sulten noe mer heller. Og siden jeg ikke er sulten, så glemmer jeg det.
For det er ingenting som minner meg på at jeg er sulten. Ikke at det var det før heller, men da levde jeg ikke i en tåke.
Faan heller, hvordan kan du klare å stå i veien for meg ?
Jeg som akkurat begynte å bli godt vant til at du var så langt unna.
Ting begynte å bli bedre. Jeg brukte vetle som mongopratebarn. Jeg tenkte på deg, og ble glad.
Nå er alt bare føkka.
TO WRITE LOVE ON HER ARMS.
25.11.09
24.11.09
it's time.
Jeg vil egentlig bevise for deg at jeg klarer meg. At jeg klarer meg fint selv.
Men jeg gjør ikke det. Jeg gjør ikke det.
Viser seg at den lille jenta ikke var så sterk likevel.
Selv om jeg vil.
I'll wait for you.
Men jeg gjør ikke det. Jeg gjør ikke det.
Viser seg at den lille jenta ikke var så sterk likevel.
Selv om jeg vil.
I'll wait for you.
23.11.09
I don't know what to do..
Sånn på seriøsten.. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre eller hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har vurdert mange ting. De bare popper opp inne i hodet mitt. "Oi, en bil. Den kjørte fort. Dør jeg kanskje om jeg hopper foran den?" Jeg vet det høres så sinnsykt patetisk ut, men jeg bare vil ikke føle mer. Enda nå føler jeg ikke stort. Jeg har liksom ikke begynt å bry meg på en måte. Jeg klarer ikke å føle helt og fullt ennå, men det kommer. Snart, og da kan jeg ikke si er er ok. Jeg kan forsåvidt ikke si at jeg er ok nå heller, for det er jeg ikke. Jeg er et eneste stor vrak som bare venter på å knekke fullstendig sammen. Det er bare å håpe at det ikke er så mange mennesker tilstede da. Litt små-kjipt å klare å prestere det midt i kantina, liksom. Så jeg skal nok prøve å unngå den. Om det går.
Jeg kommer hvertfall aldri til å tilgi meg selv for hvor utrolig-sinnsykt-mongoheftig dum jeg er. Det som skjedde var at hjernen min tok kontroll et lite øyeblikk. Et øyeblikk som utforma en setning, som den klarte å presse ut av munnen min. En setning jeg skulle ønske jeg aldri hadde sagt! Hjertet mitt tok igjen overhånd, og nå er det i førtimillionerhundreogsekstitretusensjuhundreognittiåtte biter. Virker det som, hvertfall. Hvordan skal jeg klare meg igjennom dette ? Er jeg virkelig så flink til å ødelegge ting ? Det virker som om alle bare har det bedre uten meg, så hvorfor er jeg i det hele tatt skapt! Hvorfor kunne ikke mitt liv, min sjel ende opp hos noen andre som faktisk fortjente det ?
En person som ikke var meg, for jeg vet virkelig ikke hvorfor jeg er her, i denne verden. Kan ikke noen bare sette meg av på en annen planet, der jeg kan leve av ensformig stein helt til hjertet mitt føler for å stoppe ?
Endelig hadde jeg funnet noen som holdt ut med meg, som trøsta meg når jeg trengte det, uten at jeg måtte si; "gi meg trøst." Soulmate, kaller dem det. Jepp, jeg vil si jeg hadde funnet min. Og jeg, i et øyeblikks dumhet, ga slipp på noe av det viktigste jeg har hatt i livet. Jeg vil virkelig ikke at det skal være sånn, jeg vil vite at du er min, at du elsker meg, at du ikke vil ha noen andre enn meg. Jeg vil at du skal vite nøyaktig hvor mye du betyr for meg, men det kan umulig beskrives med ord. Jeg vilat du skal vite at jeg kommer til å vente på deg, uansett hvor lang tid det tar, uansett hvor mye det kommer til å såre meg. Hvor mye du har gjort for meg, uten å egentlig vite det. Hvorfor kan du ikke forstå at dette virkelig ikke er det beste for meg. Jeg driter i hvor langt unna du bor, jeg driter i hvor lite jeg ser deg. Jeg trenger bare tryggeten som kom når jeg kunne kalle deg min.
Så sårbar har jeg aldri følt meg, og dette er ikke engang starten. Så død som dette kommer jeg aldri til å bli. Så uviktig, så innvikla i mitt eget rot. Hvordan kunne jeg klare å gjøre noe så dumt som å la deg gå. Jeg vil virkelig ikke dette, så hvordan kunne jeg tillate det ?
Jeg kommer til å vente på deg, helt til du er min igjen. Jeg håper bare det ikke tar så lang tid.
Jeg elsker deg.
Kan du redde noe du virkeligt vil ha, så gjør det.
Jeg skal hvertfall gjøre mitt beste.
Jeg kommer hvertfall aldri til å tilgi meg selv for hvor utrolig-sinnsykt-mongoheftig dum jeg er. Det som skjedde var at hjernen min tok kontroll et lite øyeblikk. Et øyeblikk som utforma en setning, som den klarte å presse ut av munnen min. En setning jeg skulle ønske jeg aldri hadde sagt! Hjertet mitt tok igjen overhånd, og nå er det i førtimillionerhundreogsekstitretusensjuhundreognittiåtte biter. Virker det som, hvertfall. Hvordan skal jeg klare meg igjennom dette ? Er jeg virkelig så flink til å ødelegge ting ? Det virker som om alle bare har det bedre uten meg, så hvorfor er jeg i det hele tatt skapt! Hvorfor kunne ikke mitt liv, min sjel ende opp hos noen andre som faktisk fortjente det ?
En person som ikke var meg, for jeg vet virkelig ikke hvorfor jeg er her, i denne verden. Kan ikke noen bare sette meg av på en annen planet, der jeg kan leve av ensformig stein helt til hjertet mitt føler for å stoppe ?
Endelig hadde jeg funnet noen som holdt ut med meg, som trøsta meg når jeg trengte det, uten at jeg måtte si; "gi meg trøst." Soulmate, kaller dem det. Jepp, jeg vil si jeg hadde funnet min. Og jeg, i et øyeblikks dumhet, ga slipp på noe av det viktigste jeg har hatt i livet. Jeg vil virkelig ikke at det skal være sånn, jeg vil vite at du er min, at du elsker meg, at du ikke vil ha noen andre enn meg. Jeg vil at du skal vite nøyaktig hvor mye du betyr for meg, men det kan umulig beskrives med ord. Jeg vilat du skal vite at jeg kommer til å vente på deg, uansett hvor lang tid det tar, uansett hvor mye det kommer til å såre meg. Hvor mye du har gjort for meg, uten å egentlig vite det. Hvorfor kan du ikke forstå at dette virkelig ikke er det beste for meg. Jeg driter i hvor langt unna du bor, jeg driter i hvor lite jeg ser deg. Jeg trenger bare tryggeten som kom når jeg kunne kalle deg min.
Så sårbar har jeg aldri følt meg, og dette er ikke engang starten. Så død som dette kommer jeg aldri til å bli. Så uviktig, så innvikla i mitt eget rot. Hvordan kunne jeg klare å gjøre noe så dumt som å la deg gå. Jeg vil virkelig ikke dette, så hvordan kunne jeg tillate det ?
Jeg kommer til å vente på deg, helt til du er min igjen. Jeg håper bare det ikke tar så lang tid.
Jeg elsker deg.
Kan du redde noe du virkeligt vil ha, så gjør det.
Jeg skal hvertfall gjøre mitt beste.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
